“Reiser ut når tiden kommer” er et teaterstykke fra guttehjemmets dager på Toftes gave på Helgøya. Teaterstykket er skrevet av Aud Kolltveit og ble første gang fremført i 2004. Det er senere blitt fremført i 2013 og i 2022.

Teaterstykket har blitt spilt mellom de gamle husene som en gang var Toftes Gave, Norges første oppdragelsesanstalt. Fram til 1900 ble barn helt ned til 10 år satt i fengsel. Da Toftes Gave startet opp i 1878, skulle det være et alternativ til fengselsstraff.

Fra hele landet ble gutter sendt hit. Noen utagerende, andre nervøse, engstelige og urolige. Noen hadde lærevansker - som ingen hadde hørt om den gangen.

Guttene fra Kristiania kom ofte fra hjem preget av nød og arbeidsløshet. Der hadde de lært å være tøffe og å stjele for å klare seg. Antall gutter som var her varierte mellom 100 og 160 pr år. Ingen visste hvor lenge de måtte være her.

Inne på stabbursveggene skrev de navn, nummer og ankomstdato. Tittelen “Reiser ut når tiden kommer” fant vi inne på stabburet.

Noen av guttene fant seg til rette. Andre hadde det vondt. Mange av dem prøvde å rømme, og ris var fast straff. De fleste fortalte aldri til noen at de hadde vært der, og ingen av dem fikk noe vitnemål eller andre papirer som kunne avsløre at de hadde vært her.

Handlingen til stykket er lagt til begynnelsen av 1900-tallet, og et hovedtema er bruk av straff som oppdragelsesmetode. I dag synes mange dette er sjokkerende. Men den gang var det nærmest en selvfølge at barn skulle tuktes, det vil si oppdras med pryling og slag.